I midten av november, fikk vi våres nydelige løvinne Jennys. Mens hun vokste seg stor og vakker hjemme hos oppdretteren, som bor et godt stykke unna oss, var det full nedtelling hver dag, til og med hver time, her hjemme hos oss!

Grunnen til at vi har valgt Maine Coon, er fordi vi kjenner flere som har denne rasen, og vi liker det vi både har sett og hørt om de. Og det er jo ikke til å legge skjul på at det var gubben (Helge) i huset som først virkelig falt pladask for denne nydelige og gigantiske rasen. En macho ting eller? Hehe! Men jeg er iallefall veldig glad for at han fikk øynene mine også opp for denne rasen.

Da Chris Martin så bilde av henne for første gang, så trodde han at Jennys var en løveunge, så oppdretteren var så snill å la oss få tilført ”The Lion” på stamtavlen!
Tusen takk, Heidi-Beate !! Både navnet og katten er helt fantastisk!!
Jennys er så åpenhjertig og tillitsfull og hun virker som en blanding av Birma, en hundevalp og en unge. Vi bestemte oss for å kalle henne Jennys her hjemme også, for vi synes navnet er så fint pluss at hun kler navnet sitt.

Må innrømme at vi merker stor forskjell her i huset at vi har fått en Maine Coon, men bare positivt! Hun tar løpefart og smeller  labbene oppi vannskåla, og når vannet ligger alle andre steder enn i vannskåla, så står hun og roper etter nytt vann. Hun skal være med på alt, og blir fornærmet dersom hun ikke for lov,
da setter hun seg ned og uler og er sååå ulykkelig! Hun er helt fantastisk flink når hun blir badet,fønet og børstet, men når jeg er ferdig med henne, så løper hun til Helge og sladrer om hvor fæl jeg har vært med henne; hun setter seg oppå han og skriker til han, og hun gir seg ikke før han koser og trøster henne masse.
Og på nettene, så har jeg flere ganger blitt vekket av at hun prøver å dra av meg øyenvippene!  Og når jeg våkner litt da, så skyndter hun seg å male og pote og tror at vi skal kose og leke.Hehe!

Allerede kort tid etter at vi fikk henne hjem, så ble det utstilling på Vikingkatten, 1.desember.  Det ble familietur med unger og katter, og det var kjempe koselig!
Helge var såå stolt da han bar henne frem til dommer Anne Veland, og vi fikk kjempe flott bedømming! Jennys var kjempe snill og rolig på utstillingen, og var også hos Kongro.

Mars:
Jennys er bare en helt utrolig deilig katt, kjempe tillitsfull, leken og kosete med alle.
Men hun er også en skikkelig pappa-jente, og hun nyyyter all oppmerksomheten hun får fra Helge.
Han bærer henne som en baby over skuldrene, og hun maler med åpen munn, så vi hører henne fra flere meters avstand.
Helge pleier å kaste godbiter til henne bortover gulvet, og hun er helt i hundre og løper i full fart og skal ta godbiten, så løper hun tilbake til han mens hun sier "brrrrp" og vil han skal kaste mer så hun kan løpe helt tussete og lete etter de.

Jennys er også flink til å ta iniativ til lek. Hun har en yndlings lekeball, som hun pleier å gjemme for de andre kattene.
Så når hun vil leke, finner hun frem ballen og gir den til oss. Vi kaster den bortover gulvet og hun spoler avgårde for å hente den og gi den til oss igjen, og sånn kan hun holde på lenge. Om de andre kattene prøver å ta ballen fra henne, så tar hun ballen i munnen og løper og gjemmer den igjen. Hehe!

English

In mid-November, we received our beautiful lioness Jenny. As she grew large and beautiful home with the farmer, who lives a good distance away from us, it was full countdown every day, even every hour, here at home!

The reason we have chosen Maine Coon, is because we know many who have this breed, and we like what we have both seen and heard about. And that's not to add secret that it was the old man (Helge) in the house that first really fell in love for this beautiful and giant breed. A macho thing or what? Hehe! But I am at least very happy that he got my eyes also up for this race.

When Chris Martin saw photo of her for the first time, he thought that Jenny was a young lion, so the farmer was kind enough to let us be given "The Lion" in the pedigree!
Thank you, Heidi-Beate! Both the name and the cat is just fantastic!
Jenny is so outspoken and confident and she seems like a mixture of Birman cats, a dog puppy and a baby. We decided to call her Jenny's home as well, we think the name is so good, plus she dresses her name.

I have to admit that we notice a big difference in this house that we have a Maine Coon, but only the positive! She will run speed and slams her paws up in the water bowl, and when the water is everywhere else than in the water bowl,  she just stand there and expect us to give her  new water. She will be involved in everything, and will be offended if she wasn't allowed, then she'll sit down and howl and is so unhappy!
She is just fantastic good when she is bathed and brushed, but when I'm done with her, so she runs to Helge and gossip about how bad I've been with her, she sits on top of him and scream at him, and she does not give up until he comforts her a lot.
And at night, so I have several times been awakened by her trying to pull off my eyelashes! And when I wake up a little, so she hurries up to paint and paw and believe that we should enjoy and play.Hehe!

Already shortly after we got her home, as was the exhibition at the Viking Cat, 1st December. It was family with kids and cats, and it was super nice!
Helge was so proud when he carried her up to the judge Anne Veland, and we got awesome judging! Jenny was very nice and quiet at the exhibition, and was also at Kongro's photografy.


Jenny is just an unbelievable lovely cat, very confident, playful and cuddly with everyone.
But she is also a real daddy-girl, and she really enjoys all the attention she gets from Helge.
He carries her like a baby over the shoulders, and she's purring with the mouth wide open, and  we can hear her from several feet away.
Helge tend to throw goodies to her across the floor, and she is quite a hundred and running at full speed and take the treat, so she runs back to him while she says "brrrrp" and want him to throw more so she can run completely crazy and look for the toy.

Jenny's is also good at taking iniativ to play. She has a favorite toy ball, as she tends to hide for the other cats.
So when she wants to play, she finds the ball and give it to us. We threw it across the floor and she spools off to retrieve it and give it to us again, and so she can keep for a long time. About the other cats try to take the ball from her, so she took the ball in his mouth and runs and hides it again. Hehe!